Mange besøkende lurer på hvilke type barn som bor hos oss og hvordan vi velger dem ut. Svaret er at hvert enkelt barn har sin egen livshistorie. Når de søker om opptak hos oss, så gjør vi en helhetsvurdering av livssituasjonen i hjemmet og vurderer om de kan få det tryggere og bedre hos oss. Likevel så er det ofte noen fellestrekk mellom livshistoriene til barna og historien til Muna er et godt eksempel på det. 

Muna er ei 13 år gammel jente som var første barn til foreldrene sine. De var veldig unge da de fikk henne. Moren var fra Akha-stammen og faren var Hmong. Foreldrene hadde ingen skolegang, svært fattige og ikke noen fast jobb. De var det vi kaller dagarbeidere, der de venter på at noen har bruk for dem til bygging av hus eller jordbruksarbeid. Det er dårlig betalt, under 100 kroner for en dags arbeid. Fristelsen er derfor stor til å prøve og skaffe raske penger gjennom salg av narkotika. Den unge faren prøvde lykken, men ble tatt av politiet og fikk mange år i fengsel. 

Mor fant seg da nye kjærester som kunne forsørge henne og fikk ganske raskt 2 nye barn med to forskjellige menn, der hun fremdeles lever med siste mann. Munas yngre søsken er nå 11 og 10 år gamle. De bor på et barnehjem i Chiangmai, i nærheten av der foreldrene bor. Mor har fortsatt ikke fast arbeid, mens mannen hennes jobber som dørvakt. Muna ble i førskolealder sendt til et stort barnehjem med 500 barn som ligger mellom Chiangmai og Chiangrai. Der var hun helt til 4.klasse. Da kom faren ut av fengsel og bosatte seg hos sin bror i en stammelandsby i nærheten av Chiangrai. Han var ikke i stand til å ta seg av datteren sin, men han ønsket å flytte henne nærmere landsbyen sin og søkte derfor i fjor om plass for henne hos oss. 

Muna forteller at hun syns det er vanskelig å være sammen med bare faren, fordi hun føler ikke at hun kjenner han. Hun har vært på besøk hos han, men da har heldigvis også  broren og kona hans vært der sammen med dem og Muna sov da sammen med tanta si. Det er også litt vanskelig å bo hos moren og mannen hennes. Hun føler seg ikke helt trygg der, men trives sammen med halvsøsknene sine. 

Når vi spør Muna om hvordan hun trives hos BCM, smiler hun. Hun forteller at her er hun ikke redd for de ansatte og hun liker at barna lever sammen som brødre og søstre. Hun har også mer tid til å leke med vennene sine, siden det ikke er så mange arbeidsoppgaver hos BCM. Det hender hun savner vennene sine fra det gamle barnehjemmet, men likte ikke de store sovesalene de hadde der. 

Muna skryter veldig av maten på BCM, og smiler til husmor som sitter sammen med oss. Hun liker også internatet fordi det er så rent, komfortabelt og bare 2 barn på hvert rom. Hun trives veldig godt på skolen og er flittig til å gjøre hjemmeleksene sine. Det er naturfag som er favorittfaget hennes og hun drømmer om en gang å bli naturfaglærer. 

Ifølge våre ansatte så er Muna både hjelpsom, høflig, lydig og tar ansvar. Tanten hennes har også fortalt våre ansatte at Muna har forandret seg på en positiv måte det første året hos BCM, fra å være et stille og tilbaketrukket barn, til å bli en glad og livlig jente. Hyggelig å høre.  

 

Skrevet av: Knut Inge Bergem, daglig leder i ThAid. 

ThAidNytt april 2026
Livet på BCM
Livet på BCM

Fra november til mars er tiden da det passer best med besøk på skolehjemmet vårt. Da er det ganske lite lekser og mye kulturfokus fra skolens side, så barna har tid til lek og aktiviteter på fritiden. Det passer derfor fint å få besøk fra venner av BCM fra Sverige og Norge.

Livshistorien til Muna
Livshistorien til Muna

Mange besøkende lurer på hvilke type barn som bor hos oss og hvordan vi velger dem ut. Svaret er at hvert enkelt barn har sin egen livshistorie. Når de søker om opptak hos oss, så gjør vi en helhetsvurdering av livssituasjonen i hjemmet og vurderer om de kan få det tryggere og bedre hos oss. Likevel så er det ofte noen fellestrekk mellom livshistoriene til barna og historien til Muna er et godt eksempel på det.