Abbas livshistorie er tankevekkende og sterk. Som barn bodde han noen år på et barnehjem, og denne erfaringen vekket et tidlig ønske i ham om å hjelpe barn som vokste opp under samme vanskelige forhold som han selv. Lite visste han den gang at dette ønske skulle bli til virkelighet og at han sammen med sin ektefelle skulle hjelpe hundrevis av barn til et bedre liv.

Abba kommer fra en svært fattig Akha-stammelandsby langt oppe i fjellene i Nord-Thailand, nær grensen til Myanmar. Han vokste opp med ni søsken, i en landsby uten strøm og veiforbindelse – kun tilgjengelig til fots. Skole fantes ikke, så barna brukte mesteparten av tiden på lek i naturen og på å hjelpe foreldrene med jordbruket.

Abba forteller at det av og til kom frivillige thailandske lærere og hvite misjonærer på besøk. Selv om de ikke snakket stammens språk, skapte de nysgjerrighet hos barna i landsbyen. Abba fikk høre at det fantes barnehjem og skoler noen kilometer unna, og en misjonær inviterte ham til å komme og bo der. Fordi det var gratis, fikk han lov av faren til å dra. Som 14-åring kom han dermed til barnehjemmet, møtte for første gang en formell skolehverdag og lærte seg med det thai. Han var en nysgjerrig og dyktig elev som forstod hvor heldig han var som hadde fått denne muligheten. Han ble fasinert av de voksne som viet livet sitt til å hjelpe barn til et bedre liv, og bestemte seg for at dette også skulle bli hans livsvei.

Abba fikk tre år på barnehjemmet og med skolegang før faren kalte ham hjem til landsbyen for å hjelpe til med jorda hjemme. Siden han nå kunne snakke thai, ble han kontaktperson og oversetter for de frivillige lærerne som besøkte landsbyen. De spurte om han kunne være lærer for barna i landsbyen, og det var Abba positiv til. Han var da 17 år gammel. Med et enkelt bygg med tak og noen søyler som klasserom, startet han sin egen skole – helt uten betaling. Her underviste han 70 barn alene, med hovedvekt på å lære dem thai.

Etter et par år som lærer kom en svensk-malaysisk mann til landsbyen og spurte om Abba kunne tenke seg å drive et barnehjem i lavlandet, slik at barna kunne få skikkelig skolegang. Abba takket ja til tilbudet og tok med seg 20 av barna fra landsbyen sin. Han var alene ansatt og fikk ansvaret for totalt 40 barn. Han gjorde alt fra matlaging og lekselesing til å følge barna til og fra skolen. Etter noen år fikk barnehjemmet økonomiske problemer, og i 2003 ba myndighetene organisasjonen BaanChivitMai (BCM) om å ta over ansvaret.

Abba fikk gjennom BCM tilbud om å gå et år på bibelskole i Bangkok for å få mer kunnskap og livserfaring. Der lærte han mye, og han ble bedre kjent med Da – ei jente fra samme landsby som Abba – som jobbet som hjemmehjelp hos en familie i Bangkok. Hun hadde en trygg jobb med god lønn. Da det var tid for Abba til å dra nordover igjen, inviterte han Da til å reise sammen med seg. Hun valgte da å si opp stillingen sin og ble med Abba tilbake til Chiangrai. De giftet seg og fikk tilbud om å jobbe for BCM sin avdeling i Maechan, i leide lokaler, med mange av de samme barna fra det tidligere barnehjemmet Abba hadde jobbet på. Lønnen var svært dårlig, bare rundt 200 kroner i måneden, men de takket likevel ja. Abba var overbevist om at dette var det han ville bruke livet sitt til.

Omtrent på samme tid var noen fra ledelsen i det norske shippingfirmaet Eitzen Group tilfeldigvis på besøk hos BCM i Chiangrai. De ble så begeistret for arbeidet at de ønsket å finansiere et helt nytt barnehjem i Maechan. Det åpnet i 2006, og Abba ble ny leder. I 2012 måtte hjemmet stenges på grunn av sterk forurensning fra en nærliggende fabrikk. Abba og Da flyttet da sammen med sine tre egne barn og mange av barnehjemsbarna 50 km sørover til BCM sitt hovedhjem i Chiangrai. Der har de vært siden, med ansvaret for det daglige arbeidet på Skolehjemmet.

Livet for Da og Abba på Skolehjemmet

Alle som har barn, vet hvor krevende det kan være. Når det er 40-50 barn i alderen 6–16 år, skjønner man raskt at dette ikke er en jobb for hvem som helst. Du må ha tålmodighet, omsorg, kjærlighet og et stort engasjement for å stå i en slik tjeneste år etter år.

Da og Abba innrømmer at det til tider har vært tunge og anstrengende perioder, men at gleden og meningen i arbeidet alltid har vært større enn slitet. Å kunne gi så mange barn trygghet, kjærlighet og nye muligheter i livet, er et veldig meningsfult arbeid. Begge vet hvordan det er å komme fra fattige kår og hvor viktig det er for barn å få god og riktig veiledning i tidlig alder. Nå har de blitt bærende søyler for et hjem fullt av barn som drømmer om en god og sikker fremtid. De blir konsekvent kalt Mamma Da og Lærer Abba. De gir ikke barna bare et trygt sted å bo, men lærer dem å leve – med hjerte, ansvar og respekt.

Mange som hjelper til når middagen skal lages

Lego er populært også i Thailand

Mamma Da er en mild og tålmodig kvinne. Hun lærer barna hvordan de kan ta vare på seg selv fra ung alder. Allerede fra de er sju år gamle, begynner hun å vise dem hvordan de skal lage enkel mat, vaske klær for hånd, gjøre rent, og holde orden på rommene sine. Hun følger dem tett i hverdagsrutiner – fra å stå opp om morgenen til å legge seg om kvelden. Hun minner dem stadig på viktigheten av personlig hygiene, rene klær og ryddige omgivelser. I tillegg hjelper hun dem med lekser, støtter dem i skolearbeidet og gir dem en følelse av trygghet og struktur. Hun er ikke bare en omsorgsperson – hun er en lærer i livet.

De største gutta vil gjerne lære å lage mat

Det er mye jobb å gjøre for å mette 45 sultne barn 2-3 ganger om dagen

Alltid god stemning på kveldene med Da før leggetid

Hver kveld er det leksetid. De minste barna trenger lese - og leksehjelp

Hver uke har jentene selv ansvaret for et internatmøte

Lærer Aba er en stille, klok og rolig mann. Barna respekterer ham dypt – ikke bare som lærer i praktiske ferdigheter som bygging, hagearbeid og vedlikehold, men som en livslærer. Abba lærer barna å dyrke og ta vare på jorda. De hjelper derfor alle til med å plante ris, frukt, grønnsaker og urter. Ansvaret de får, øker med alderen. Målet er ikke bare å få mat på bordet, men å lære verdien av arbeid, tålmodighet og selvforsyning.

Gresskutter bak på traktoren gjør jobben lettere

Skolebussjåfør Abba

Traktormekaniker Abba

Abba synger med barna flere ganger i uken

Like viktig som mat og drikke er fokuset han har på hjertet og holdninger i livet. Abba lærer dem å ta vare på seg selv, om å ta ansvar og vise respekt og omtanke for andre. Han underviser dem fra Bibelen om Guds kjærlighet og nestekjærlighet og hva om kjennetegner det å være et godt menneske. Abba hjelper barna å bygge karakter.

Sammen har Da og Abba tre egne barn. Den eldste er nå 20 år og studerer ved et av universitetene i Chiangrai, mens de to yngre fortsatt går på skole. Barna deres har vokst opp på Skolehjemmet og levd sammen med de andre barna i stiftelsen, til gjensidig glede.

Da og Abba med sine ganske voksne barn

Nye forventningsfulle barn for skoleåret 2025/26

Gjennom årene har Mamma Da og Lærer Abba blitt symboler på trofasthet og selvoppofrelse. Mange tidligere beboere som nå er etablerte voksne, kommer tilbake på besøk for å hilse på. Da er det samme gode tiltale som gjelder: “Mamma Da … lærer Abba …”

Vi takker Da og Abba for deres trofasthet i tjenesten med å ta vare på og veilede barn og håper at de vil fortsette å arbeide hos oss så lenge det er bruk for et Skolehjem som vårt.