Brødrene Son og Chai kom til BCM for 2 år siden. Son er nå blitt 16 og går siste året på ungdomsskolen. Chai er 11 og har begynt i 5. klasse. De kommer fra en familie som enda ikke har fått ta del av velstandsutviklingen i Thailand. Faren har vært inn og ut av fengsel hele livet for bruk og salg av narkotika. Mor har vært hjemme og passet på barna. BCM tok imot de to største barna deres, mens minstejenta fremdeles bodde hjemme. Under siste fengselsopphold for far, fant mor seg en ny og yngre mann og flyttet sammen med han. Da far for noen måneder siden kom ut av fengselet sa mor at det nå var hans tur til å passe på dattera deres Kwan på 6 år. Mor ville starte et nytt liv med ny mann og ville ikke ha noe mer med barna sine å gjøre.

Bildetekst: Søskenflokk

Son forteller at livet hos mor var svært vanskelig fordi de hadde så lite penger fra mors arbeid og at hun ikke hadde tid til å passe på dem. Alt var i dårlig stand, fra hus og moped til klær og mat. Det var også dårlig med skolegang. I siste skoleferie bodde alle tre hos far i hans enkle hus. Det var ikke bedre der enn hos mor. Far er 61 år – over pensjonsalder i Thailand – og derfor er det vanskelig for han å skaffe seg jobb. Pensjonen fra staten er på 700 Baht i måneden – tilsvarende 200 kroner – langt i fra nok til å ta vare på en familie. Den spinkle kroppen hans bærer preg av å ha vært stoffmisbruker et helt liv. Son forteller at han jobbet så mye han kunne i den to måneder lange skoleferien og gav alle pengene til faren slik at han kunne kjøpe mat til dem. Det hjalp dem til å klare seg fra dag til dag.

Bildetekst: Kwan hjelper til i hagen sammen med ei av sine nye venninner

Sons ansikt lyste opp da han forstod at også lillesøster Kwan skulle få plass hos BCM. Søsteren har nettopp fylt 7 år og har begynt i første klasse på samme skole som Son og Chai. Han var bekymret for hvordan det skulle gå med henne sammen med sin gamle far. Nå er de sammen hos BCM og han vet at han ikke trenger å bekymre seg mer for verken lillesøster eller lillebror. Son prøver å få seg noen småjobber etter skoletid slik at han kan tjene noen penger til søskenflokken. Han forteller at pengene han tjener går til å hjelpe faren og småsøsknene sine. Faren får til mat og søsknene får til godteri på skolen – slik at de skal kunne kjøpe det samme som alle andre barna der. Selv trenger han ikke penger, sier han.

Son er av den stille typen som ikke gjør så mye av seg og som ikke snakker hvis han ikke blir spurt om noe direkte. Men når det gjelder livet på BCM så er han tydelig. Her har søskenflokken fått et nytt og bedre liv. Nå har de alle muligheter til å få seg en utdanning og en trygg fremtid. Det er opp til dem selv nå å ta vare på denne muligheten. Son uttrykker en dyp takknemlighet til alle som har gjort dette mulig – fra de ansatte på BCM til giverne i Norge og Sverige. Han er en modig, omsorgsfull og ansvarlig ung mann.