En ettermiddag hørte vi et av våre yngste barn gråtende i hagen. Det var 7 år gamle Ploi. Vi gikk bort for å se til henne og fant henne sammen med en mann, to damer og et lite barn. Det var hennes familie som var på besøk fra Myanmar, hennes mamma, pappa og lillebror. Hennes tante som bor i Thailand var også der, - hun som kom til BCM med Ploi for halvannet år siden. Det var gledestårer. De hadde ikke sett hverandre på lange tider.

 

Glade barn - Foto: Knut Inge Bergem

Glade barn - Foto: Knut Inge Bergem

Foreldrene som bare snakket burmesisk og Akha-språket, fortalte om livet hjemme i landsbyen og om hvor takknemlige de var for at Ploi fikk bo hos oss. De beskrev et liv i stor fattigdom, med dårlig hus, lite mat, vanskelig med arbeid og der de ikke hadde penger til å sende barna sine på skole. I tillegg var kvaliteten på undervisningen på den lokale skolen svært dårlig. Stammefolkene i Myanmar blir enda dårligere behandlet av myndighetene enn det de gjør i Thailand og får lite ressurser. Det er pågående små kriger mange steder i landet mellom myndighetene og stammefolkene – noe som vi hører lite om i nyhetene i den vestlige verden.

 

Tanten fortalte at hennes bror – far til Ploi – var misbruker av det farlige stoffet ”yaba” – oversatt ”medisin som gjør deg gal”. Det er dessverre både lett å få tak i og veldig billig både i Myanmar og nord-Thailand. Det får brukerne av stoffet til å miste kontrollen over seg selv og kan også få dem til å gjøre ondt mot andre – selv sin egen familie. Nå var far kommet til Thailand for å prøve og bli fri fra sin avhengighet.

 

Det gjør sterkt inntrykk og føles forferdelig trist å se når de lykkelige barna våre på Skolehjemmet møter virkeligheten der hjemme. Ploi er et mønsterbarn hos oss. Hun er flink på skolen, ivrig til å lære nytt, hjelpsom, har godt humør og er venn med alle. Vi håper at vi kan hjelpe både henne og familien hennes til å få et godt liv i fremtiden. Første steg i den retningen er å vokse opp i trygge omgivelser, lære om livet og få seg en utdannelse. Vi er glade for at vi sammen kan hjelpe slike barn som henne. Selv om gjensynsgleden med familien var stor, så forstod både foreldrene og Ploi selv at Skolehjemmet BCM er det beste stedet for henne å være nå.



Tidligere nyhetsbrev: