Mek og sjakk.jpg

«Skal vi spille sjakk?» Mek ser bort på en av vennene sine som kommer gående. Sjakk har blitt en av de mest populære aktivitetene på BCM det siste året. Enten sjakk som vi kjenner det med konge, dronning, offiserer og bønder, eller en enklere Thai-variant som de yngste barna kan være med på – der de bruker småstein som brikker og selve spillet ligner på mølle. Covid har gjort at aktivitetene i Thailand og på BCM har blitt svært begrenset. Alle lekeplasser og idrettssteder har være stengt lenge, det er ingen frivillige som inviterer til morsomme aktiviteter eller engelskundervisning og det er for varmt til å drive med ballspill hele tiden.

Mek blir snart 13 år gammel og har vært hos BCM siden han var 7. Da hadde mor nettopp havnet i fengsel etter å ha blitt tatt for å selge narkotika. Der sitter hun enda. Hun fikk en dom på 25 år, så Mek vil være en voksen mann når de en gang i fremtiden igjen kan ha fysisk kontakt. Far fikk dermed eneansvaret for sønnen sin. Men uten skolegang, fast jobb og et sted å bo var det ikke enkelt å ta vare på sønnen. Abba, en av våre ansatte på BCM, møtte dem i et lyskryss på den 6-8 felts store hovedveien som går gjennom Chiangrai. Far og sønn. Hver gang det ble rødt lys gikk de fra bil til bil for å prøve og selge buddhistiske blomsterkranser, for hell og beskyttelse, til å ha inne i bilen. En svært farlig arbeidsplass – spesielt for små barn. Abba kjørte til siden og fikk en prat med faren. Mek fikk tilbud om å komme til oss på BCM. Like etter ble også faren fengslet. Også det på grunn av narkotika.

Mek var farens eneste barn, mens moren har en annen sønn også, 10 år eldre en Mek. De har aldri møttes, men han vet at han nå jobber på en bensinstasjon og at faren hans er vanlig Thai, og ikke fra Akha-stammen som han selv. Dette fikk han vite av moren da han besøkte henne i fengselet. Mek har en onkel som fulgte han dit. Han har ellers ikke mye kontakt med onkelen som ikke er særlig interessert i han på grunn av at han har sin egen familie og Mek vil bare være en økonomisk og praktisk belastning.

Mek er en oppvakt gutt som har mange venner på BCM. Alle liker han fordi han har et vinnende smil og alltid er med der det skjer aktiviteter. Når vi har frivillige, er han alltid interessert i å snakke med dem og bli kjent med dem. På skolen gjør han det også bra, med gode karakterer i de fleste fag.

Han er tydelig på han har det bra på BCM. Han vet at han ikke har noe familie som kan ta vare på han og at livet hans ville vært svært vanskelig uten hjelpen fra BCM. Når vi sitter og snakker med han sier han stille: «Av og til ønsker jeg at mamma og pappa kunne komme og besøke meg som mine venners foreldre kan. Men jeg vet at det er umulig. Jeg vet at jeg ikke kan velge.»

Han forteller at da han var mindre forstod han ikke hvor viktig BCM var for han. Nå har han forstått det. Han ser rundt seg med et smil og sier stolt at dette er hjemmet mitt. Her har jeg voksne som tar vare på meg og som gir meg alt jeg trenger til et godt liv. Og som lærer meg om livet. Jeg får til og med gå på skole. Han forteller at han drømmer om å studere hele veien til en Bachelor grad – slik noen av ungdommene på BCM har klart. Og så håper jeg at jeg kan få en fin gjeng å tilhøre når jeg blir voksen og at jeg får mulighet til å hjelpe andre barn som meg selv.

«Så tusen takk til alle som hjelper meg, både her i Thailand og i Sverige og Norge. Jeg lover å alltid være et godt menneske», sier han med et smil, i det han vaier høflig og løper tilbake til sjakkbordet.