Alle barna våre på skolehjemmet BCM har sin egen spesielle historie for hvorfor de havnet hos oss. Ofte er historien trist. Den handler alltid om fattigdom og i tillegg handler den gjerne om alkohol, narkotika, mishandling, omsorgssvikt, fengsel, sykdom, ulykke eller død. For Kanika sin del handler den om fattigdom, ulykke og sykdom.

Kanika har blitt 10 år. Hun har allerede bodd på skolehjemmet vårt i snart 5 år. Da den lille jenta kom inn gjennom porten vår var hun svært stille. Hun hadde aldri vært borte fra mamma og pappa før, aldri vært utenfor landsbyen sin og aldri sett så mange fine hus og så fin hage før. Hun husker at det var litt skummelt og at hun var glad for at en av brødrene hennes også hadde fått plass på skolehjemmet sammen med henne.

Thumbnail_Livshistorien Kanika.jpg

Familien til Kanika består av 6 personer. Mor, far og fire barn. Kanika har to eldre brødre og ei yngre søster. De bor i ei lita selvbygd bambushytte i en Akha-landsby i fjellene på grensen til Myanmar. Foreldrene kom som flyktninger fra Myanmar da de var barn. Den gang fantes det ikke skoler i landsbyene i fjellene, så de har ingen skolegang og kan derfor verken lese eller skrive. I tillegg må de nøye seg med å være dagarbeidere. Det vil si at de må lete etter jobb selv hver dag. Ofte finner de arbeid på rismarker eller i plantasjer. Mange dager står de uten arbeid. Lønningene er lave. Heldigvis har de en liten jordlapp som de kan dyrke egne grønnsaker på.

Så en dag for 5 år siden skjer det fatale. Far havner i en stygg motorsykkelulykke. Han overlever, men blir så skadet i hjernen at han ikke lenger kan arbeide. Det holder ikke at mor jobber. Pengene strekker ikke til for å forsørge familien med 4 barn under 10 år. Verken til mat eller skolegang.

En av våre ansatte kjente søsteren til mor, og dermed søkte de om å få plass til noen av barna hos oss. Vi tok imot de to mellomste barna. Eldstemann ble sendt til et tempel og yngstedatter ble igjen hjemme hos mor og far. Mor har ved flere anledninger besøkt skolehjemmet og fortalt hvor glad hun er for at vi har tatt oss av 2 av barna hennes og dermed hjulpet hele familien.

received_941819032960141.jpeg

Kanika er tydelig på at hun har det godt hos oss. Hun har et flott rom som hun deler med ei annen jente, har mange gode venninner og hun får gå på en skikkelig skole. I tillegg skryter hun av de ansatte som vil henne godt. Hun forteller at de gir god undervisning i hvordan en skal bli et godt menneske. De lærer meg om alt mulig i livet. Dessuten er de flinke til å lage god mat, sier hun med et smil.

Kanika vet at pengene som blir brukt på BCM kommer fra Sverige og Norge, for det har de ansatte fortalt. Hun er glad og takknemlig for alle som hjelper BCM slik at barn som henne kan få en mulighet til å bo på et trygt og godt sted gjennom oppveksten. Nå har hun begynt å drømme om å få seg en utdannelse og en skikkelig jobb. Ikke bare for at hun skal få et godt liv selv, men aller viktigst for at hun kan hjelpe hele familien sin til å få et bedre liv.

THAIDNYTT DESEMBER 2020
Noen ord om BCM i 2020
Noen ord om BCM i 2020

Thailand har blitt trukket frem i forskjellige rapporter om den pågående pandemien som et av landene som har hatt de beste tiltakene for å begrense smitteutbruddene. Allerede i mars stengte grensene. Både for landet, fylkene, kommunene og helt ned til landsbynivå.

Read More →
Livshistorien til Kanika
Livshistorien til Kanika

Alle barna våre på skolehjemmet BCM har sin egen spesielle historie for hvorfor de havnet hos oss. Ofte er historien trist. Den handler alltid om fattigdom og i tillegg handler den gjerne om alkohol, narkotika, mishandling, omsorgssvikt, fengsel, sykdom, ulykke eller død. For Kanika sin del handler den om fattigdom, ulykke og sykdom.

Read More →
Julegaveutfordring fra ThAid
Julegaveutfordring fra ThAid

Hjelpearbeid er fantastisk flott å være med på. Å lese om barn som har fått et nytt liv på grunn av noe jeg har vært med på, er særdeles stort. Å snakke med de samme barna, møte deres familier og bli kjent med deres bakgrunn, gir mange tanker om livet.

Read More →