Det er mange vakre steder i Thailand. Ikke bare langs kysten i sør, men også i fjellene i nord. Ved å kjøre på trange og bratte veier gjennom eviggrønn regnskog kan en møte landsbyer som stammefolkene i Thailand har bosatt seg i. Naturen er vakker, utsikten slående, og det kan virke svært idyllisk å bo der når solen varmer, små barn leker høylytt og hønene og grisene vandrer rundt på egenhånd. De fleste husene er av bambus, men noen har også blitt byttet ut med sement. De husene tilhører de som har fått tak i litt penger, helst ved at barna deres har fått seg jobb i sør-Thailand og nå sender regelmessig penger hjem til foreldrene. Flertallet av husene er fremdeles av den enkle sorten og mange må bare fortsette å drømme om en bedre fremtid. Ser en nøyere etter så er det et fravær av litt større barn og ungdommer. For å få et skoletilbud til dem, blir de som oftest sendt bort fra landsbyen til tettsteder og byer i lavlandet. Da kommer de hjem noen helger og i feriene.

Sang savner tiden med frivillige.JPG

BCM hjelper 8 barn i en av disse landsbyene. Hvert år får vi forespørsler om å ta mange flere fra innbyggerne der. De vet at barna på BCM har det bra og at de er sikret en god fremtid hvis de får plass på BCM. En god fremtid Ikke bare for seg selv, men også for familiene sine, siden de kan få seg gode jobber når de er ferdige med oppholdet og skolegangen. 

En av guttene våre fra denne landsbyen heter Sang. Han er en 14 år gammel gutt som har blomstret opp på BCM. Han er ivrig etter å utvikle seg og stiller alltid opp når de voksne trenger litt hjelp. Før han kom til BCM hadde han fått lite skolegang og han hang derfor etter faglig. Nå har han bodd hos oss i 6 år og hevder seg bra på skolen. 

Barn på barnehjemmet.JPG

Sang ble født i en landsby på grensen til Myanmar. Ingen i familien hadde statsborgerskap, siden de var ulovlige flyktninger fra Myanmar. Da Sang bare var 3 år gammel døde faren. Moren satt alene igjen med 5 små barn som hun hadde ansvaret for. Så skjedde det som dessverre er veldig vanlig i Thailand, at mor finner seg en ny mann som ikke ønsker barna hennes. Dermed forlot mor barna, flyttet hjem til sin nye mann og sendte barna sine til besteforeldrene som bor i overnevnte landsby. Siden det var dårlig med skoletilbud der, prøvde besteforeldrene etter hvert å finne barnehjem til barna. Som regel koster det ganske mye penger, så de var svært glade da Sang fikk plass på BCM. 

Når vi nå snakker med Sang har han mye godt å si om BCM. Spesielt trekker han frem at det er så rent og pent der og at maten er deilig. Han er også svært glad for at de ansatte lærer dem om respekt og andre viktige ting som de kan bruke i livet og i fremtiden. Han roser de ansatte som tar seg så godt av hvert enkelt som bor der. Han trekker også frem de mange aktivitetene på BCM som noe av det positive. Han liker når det er frivillige der som underviser i engelsk og som har mange morsomme aktiviteter. Spesielt liker han å spille fotball og petanque (en form for boccia). Sang drømmer om en gang å bli lærer. Ofte hjelper han de mindre barna på BCM med leksene, så vi ser at potensialet for å undervise er til stede. Omsorgen er der også. Det største hinderet i å nå sin drøm er at han fremdeles er statsløs. Forhåpentligvis vil det en gang være på plass. 

Sang besøker nå landsbyen og familien sin i alle skoleferiene. Han avslutter samtalen vår modent med å si en stor takk til alle ansatte på BCM og til alle som støtter BCM økonomisk. Han har forstått at livet hans ville vært veldig annerledes hvis han ikke hadde sittet akkurat her nå.