For nordmenn er det vanlig å tenke at vi blir tatt vare på av staten fra vugge til grav. Det gjelder gode sosiale ordninger som svangerskapspermisjoner og barnetrygd, til helsesystemer og sykeordninger som inkluderer alle aldersgrupper. De siste årene av våre liv får vi pensjoner som de aller fleste klarer seg godt på. Lite å klage over hvis vi skuer litt ut i den store verden.

I Thailand er det valg nå i mars. Militærjuntaene har så å si sikret seieren allerede ved å utnevne 250 av de 750 medlemmene av parlamentet før valget. Dermed trenger de bare 25% av stemmene for å få flertall. Ved å gjøre politiske kampanjer vanskelig for opposisjonen er det liten spenning knyttet til resultatet. De kaller det likevel demokrati. I dette ”demokratiet” sørger de for at de fattige forblir fattige. For denne store gruppen har nå pensjonen nettopp økt til kr 150 pr måned. Det vil si at de gamle er helt avhengige av støtte fra barna sine for å klare seg. Derfor får de fattige fremdeles mange barn – fordi de er deres ”pensjon”. Problemet er bare at mange av de unge foreldrene ikke har ressurser til å ta vare på sine barn. Dermed blir barna en kasteball og veldig mange av dem havner på internat der de ikke blir særlig godt tatt vare på. Staten viser minimal interesse.

Det har en større verdi enn å vinne i Lotto.

Noen av disse barna kommer til BCM. Det har en større verdi enn å vinne i Lotto. Der blir de sett og tatt vare på. De får kvalitet i alle ledd, i fra kosthold og klær, til oppfølging og undervisning. Og ikke minst så får de muligheten til høyere utdanning som vil sikre dem arbeid i fremtiden.

Programmet for BCM begynner med at barna bor på skolehjemmet frem til og med ungdomsskolen. Her får de grunnutdanningen sin i å ta vare på seg selv, vise omsorg for andre og hva det vil si å være en del av en familie. Det er mye fokus på hygiene, god oppførsel, leksehjelp og det å ta del i fellesoppgaver. Samtidig får de hjelp til å bli trygge på seg selv, utvikle gode sosiale evner og få mot til å stå fremfor en forsamling med sang, dans eller tale.

Del 2 av programmet har vi prøvd ut et par år nå allerede, men skal for alvor starte opp nå i mai – når neste skoleår begynner. Da skal det nye studentsenteret åpnes. Det ligger ganske nært sentrum av Chiangrai og gir enkel vei både til videregående skoler og universitet. Ungdommene flytter dit fra skolehjemmet når de er ferdige med ungdomsskolen – litt avhengig av modenhet. På det nye studentsenteret er det nå bygget et område med 3 nye og fine hus. Ett for jentene, ett for guttene og ett for en ansatt. Der skal de klare seg selv med frokost i de enkelte husene og felles middag i den ansattes hus. Det vil også bli kvelds – og helge undervisning i områder som økonomi, religion, samfunnskunnskap, familieplanlegging, arbeidssøking og språk. Første skoleår blir det i alt 13 ungdommer som flytter inn.

Studentsenteret tar form – Foto: Knut Inge Bergem

Studentsenteret tar form – Foto: Knut Inge Bergem

Det er spennende tider både for ungdommene og BCM. Livet i Thailand kan ikke basere seg på hjelp fra staten. Folk må klare seg selv. Det er det vi er her for å hjelpe til med.