Hvert år tar vi inn nye barn til skolehjemmet, basert på familie- og livsforholdene til de som ønsker å bo hos oss. En av guttene som flyttet inn hos oss i mai i fjor var 8 år gamle Pantep. Han er fra Hmong-stammen og landsbyen hans ligger oppi fjellene på grensen mellom Thailand og Laos. De fleste som bor der, er fattige familier som dyrker grønnsaker for salg på markeder. Pantep kom sammen med mammaen sin og to eldre brødre som også ville bo hos oss. Vi hadde dessverre bare plass til Pantep. Ofte er det samme historie som går igjen, der mor og far har skilt lag, og der det ikke er nok penger i familien til å forsørge den.

Pantep og brødrene hans bodde forrige skoleår sammen på en av de store offentlige barnehjemmene i Chiangrai. Nesten 1000 barn samlet i store sovesaler, med få ansatte, dårlige fasiliteter, ingen personlig oppfølging og hard disiplin. Den første tiden hos oss var det tydelig at Pantep savnet sine brødre. Han smilte aldri, snakket ikke og møtte ikke de ansattes blikk.

Vi ønsker Pantep velkommen til familien vår på BCM

Noen måneder senere er det en helt annen gutt som sitter fremfor oss. Smilet sitter lett, han er klar i blikket og svarer godt på spørsmålene som vi stiller. Det er tydelig at han er fornøyd med livet. Han trives på skolen og han trives hos oss. Mest av alt liker han matematikk og engelsk på skolen, og aktivitetene sammen med de besøkende hos oss. Han er flink til å sette ord på det han liker hos oss fra rom og mat til vennskap og undervisning. Han håper at han kan fortsette å bo hos oss lenge. Når vi spør hva han har lyst til å gjøre når han blir voksen lyser han opp og sier han vil bli som Abba (husfar). Han vil gjerne hjelpe barn til å få et bedre liv. Vi håper han vil beholde denne flotte drømmen.

Fint å gjøre lekser sammen med mange nye venner