En rådende oppfatning i de fleste bistandsmiljø er at den beste veien ut av fattigdom går gjennom utdanning. Vi i ThAid deler denne oppfatningen og har som mål at alle våre barn på BCM minst skal fullføre 12 års skolegang. Noen av dem vil gjerne gå lenger. Sonans Utdanning, tidligere Sonans Privatgymnas, har tatt et spesielt ansvar for denne gruppen.

Da forrige skoleår sluttet i mars, reiste nesten alle barna våre på BCM hjem til landsbyene sine. Det er flott at de har et hjem å reise til, selv om det er veldig få av dem som har både en mor og en far der hjemme. Mange av barna våre har foreldre som er skilt, sitter i fengsel eller har dratt bort for å finne seg jobb.

I Skandinavia sier vi gjerne at vi har et hardt og tøft klima for våre hus og at det derfor er viktig med vedlikehold. Nedbør, vind og kulde kan tære hardt på materialene. I Thailand er det kanskje enda verre enn hjemme.

Thailand har veldig få smittede og døde på grunn av ekstremt strenge smittevernsregler, der det blant annet kreves 15 dager i karantene før en slipper inn i landet. Konsekvensene blir imidlertid brutale: Turistene kommer dermed ikke inn, hoteller, restauranter og mange andre vanlige arbeidsplasser blir stengt ned og folk mister jobbene sine.

Tidligere har vi fortalt om en svær fiskedam vi hadde like i nærheten av internatene og som vi har fylt igjen på grunn av sikkerhet for de minste barna. Nå har jorda der satt seg så godt at neste steg i planen er i gang, nemlig å lage en stor frukthage.

Mek blir snart 13 år gammel og har vært hos BCM siden han var 7. Da hadde mor nettopp havnet i fengsel etter å ha blitt tatt for å selge narkotika. Der sitter hun enda. Hun fikk en dom på 25 år, så Mek vil være en voksen mann når de en gang i fremtiden igjen kan ha fysisk kontakt.

Thailand har blitt trukket frem i forskjellige rapporter om den pågående pandemien som et av landene som har hatt de beste tiltakene for å begrense smitteutbruddene. Allerede i mars stengte grensene. Både for landet, fylkene, kommunene og helt ned til landsbynivå.

Alle barna våre på skolehjemmet BCM har sin egen spesielle historie for hvorfor de havnet hos oss. Ofte er historien trist. Den handler alltid om fattigdom og i tillegg handler den gjerne om alkohol, narkotika, mishandling, omsorgssvikt, fengsel, sykdom, ulykke eller død. For Kanika sin del handler den om fattigdom, ulykke og sykdom.

Hjelpearbeid er fantastisk flott å være med på. Å lese om barn som har fått et nytt liv på grunn av noe jeg har vært med på, er særdeles stort. Å snakke med de samme barna, møte deres familier og bli kjent med deres bakgrunn, gir mange tanker om livet.

Det er mange vakre steder i Thailand. Ikke bare langs kysten i sør, men også i fjellene i nord. Ved å kjøre på trange og bratte veier gjennom eviggrønn regnskog kan en møte landsbyer som stammefolkene i Thailand har bosatt seg i.

Det er ikke så ofte Thailandske myndigheter tilbyr BCM noe hjelp. Så når de en sjelden gang er på tilbudssiden, så er de velkomne på besøk. For 3 år siden var det brann i et barnehjem i Chiangrai der flere barn døde. Myndighetene har etter det blitt flinkere til å sjekke både skoler og barnehjem for sikkerhetsutstyr.

I løpet av noen få dager i mars ble verden forandret. En dyp frykt for en ukontrollert pandemi spredte seg med rekordfart. Høye dødstall tikket inn. Skremmende TV-bilder ble formidlet kontinuerlig. Nyhetssendingene beskrev skrekkscenarier og skisserte tall på forventede syke og døde.

Noe av det hyggeligste vi som foreldre kan oppleve er når våre voksne ungdommer har forstått at de har hatt en bra oppvekst og klarer å gi oss positive tilbakemeldinger for det. Man kan ikke forvente det av barn, men kan håpe på at de en dag skal få en liten åpenbaring og vise litt takknemlighet. Da er det lett å bli øm om hjertet.

Det er høysesong for turister i Thailand i månedene januar – mars. Vanligvis. Månedene der overskuddet for restauranter og overnattingssteder skal sikres. I år er det helt annerledes. 

I januar kom tre unge og spente norske jenter inn portene til Skolehjemmet BCM. Flotte og hvite i huden, litt trøtte i øynene etter en lang flyreise, men med smil om munnen. Superklare for noen måneders engasjement og opplevelser i et for dem totalt fremmed land og miljø. 

Sjømannskirken i Pattaya arrangerer årlige utflukter for nordmenn som bor i området der. I år hadde de lagt en 5 dagers tur til Chiangrai i samarbeid med BCM.

En ettermiddag hørte vi et av våre yngste barn gråtende i hagen. Det var 7 år gamle Ploi. Vi gikk bort for å se til henne og fant henne sammen med en mann, to damer og et lite barn. Det var hennes familie som var på besøk fra Myanmar, hennes mamma, pappa og lillebror.

Vi har noen trofaste gjester som kommer tilbake hvert år. De engasjerer seg med barna, lærer om Thailand og hjelper oss økonomisk. En av disse gjestene er Hässleholm tekniske skole fra Sverige.

Antallet turister fra vesten er nedadgående i Thailand. Mange steder sliter restauranter, kafeer og gjestehus med å få endene til å møtes. Mange i Chiangrai har valgt å stenge. Vi merker nedgangen på Bakeriet vårt også.

Du får som vanlig Skattefradrag for gaven du gir til ThAid. Har du sendt inn personnummeret ditt til oss allerede, vil fradraget komme automatisk på skatteoppgjøret til våren. Er du ny giver i år, eller enda ikke sendt nummeret til oss, så les mer på hjemmesiden vår.

For andre året på rad kom det i sommer studenter og lærere fra Hong Kong universitetet for å hjelpe til på BCM. Hovedoppgaven var å lære barna våre engelsk. I 7 uker levde de sammen med oss, til stor glede og nytte for barna våre.

Skolehverdagen er godt i gang og Hong Kong studentene har reist hjem. De daglige rutinene er tilbake. Men kjernetroppen i arbeidet på Skolehjemmet har ikke forlatt oss og står på som før. Det er de ansatte. Uten dem ville alt stoppet opp.

I vår åpnet dørene til mathallen Oslo Street Food, i lokalene til Torggata bad. «Målet er at den nye mathallen blir en sosial møteplass for matglede og matkultur. Vi har gledet oss lenge til å fylle stedet med mennesker», sa gründer Wilhelm Larsen rett før åpningsdagen.

ThAid har fått nytt styremedlem. Vibeke Veiseth ble kjent med BCM i 2002 da hun studerte ett år i Australia. 

«Jeg er engasjert først og fremst fordi det er veldig givende å kunne hjelpe barn som ikke har fått hjelp til et like godt liv som meg selv.»

Det er enklere å pusse opp et hus til en standard vi er fornøyd med, enn å utvikle andres barn til å få de holdninger og væremåter som vi ønsker for dem. På et hus kan en bare fjerne råtne bord og bytte dem ut med nye, eller skru i noen gipsplater utenpå furupanelet vi er så lei av, eller friske opp stuen med en lysere farge. Med barn er det annerledes. 

Lørdag 25. mai var endelig dagen kommet for å offisielt innvie BCM’s nye Studentsenter. Styremedlemmene fra Sverige var på besøk og ungdommene våre hadde lagt mye arbeid i å få stedet pyntet opp. Alt var klart til å klippe snoren og ønske velkommen inn.

Frivillighetstanken lever i beste velgående i Søgne. Rundt 60 personer er gjennom Hjelperen Bruktbutikk engasjert i å forvandle ting som noen ikke lenger trenger til et bedre liv for mange mennesker i fattige land. Skolehjemmet BCM i Thailand er ett av stedene som gjennom mange år har mottatt økonomisk støtte fra Hjelperen.

I Thailand finnes mange innsekter som vi ikke naturlig har i Norge. Blant dem er termitter som det finnes mange forskjellige typer av. En av sortene svermer i tusenvis nå i regntiden, flyr rundt som i blinde og er for mange av oss ganske ekkelt å se på. Slik ikke for alle Thaier. 

For nordmenn er det vanlig å tenke at vi blir tatt vare på av staten fra vugge til grav. Det gjelder gode sosiale ordninger som svangerskapspermisjoner og barnetrygd, til helsesystemer og sykeordninger som inkluderer alle aldersgrupper.

For 21 år siden ble Tongchai født inn i en svært fattig Akha-familie i en landsby høyt oppe i fjellene i Chiangrai. Landsbyen var uten strøm, svært dårlig vei og ikke noe skoletilbud. Familien på 2 voksne og 5 barn dyrket sin egen mat og levde fra hånd til munn. 

Vi var spente da vi satte kurs for Gardermoen tidlig en søndag i januar. Datteren vår Marte, går på Bibelskolen i Grimstad (BiG) dette året, og på team sammen med fire andre, hadde hun vært på BaanChivitMai siden november. 

Også i år har BCM hatt gleden av å ha mange unge og gode frivillige som har hjulpet til, både fra Sverige og Norge. De som har vært der lengst er teamet fra Bibelskolen i Grimstad. 

Det har gått et par måneder siden den store julefeiringen på BCM, den ene dagen i året da barna får gaver. Julefeiringen varte bare denne dagen – det er tross alt et buddhistisk land – og dermed ingen juleferie. 

ThAid har fått nytt styremedlem. Marit Aamold ble kjent med BCM i 2002 da hun var student i Melbourne og president for ANSA Australia.

Lysene i vinduene blir tent, duften av jul fyller huset og gleden over å ha en familie gir livet et ekstra løft. Noen av oss har det særdeles bra. Mange i verden har få eller ingen forventninger til julen som nærmer seg. Det er bare en vanlig tid i et slitsomt liv som mest omhandler om å leve fra hånd til munn.

Vi tenker at det er viktig at våre barn ikke bare får kvalitet i fasiliteter, omsorg og undervisning. De skal vite at de får i seg så sunn mat som mulig også, slik at de kan holde seg friske. Det er godt for de ansatte og besøkende å vite også.

Mange av de store ungdommene som studerer og bor i byen arbeider på bakeriet vårt på kveldene og i helgene mot betaling. Noen av dem har nå fått så mye kunnskap at de kan komme og hjelpe til på Skolehjemmet.

For et par år siden begynte vi å sondere muligheten for et samarbeid med Sonans Utdanning. Les mer om veien til et givende samarbeid.

I begynnelsen av november landet 5 friske norske ungdommer i Chiangrai. De utgjør det nye BIG-teamet på BCM og skal være her til i slutten av mars 2019.