Langt oppi fjellene, i en landsby langt fra allfarvei, der en må bruke firehjulstrekket bil for å komme til, sitter en gruppe mennesker klare til å møte oss. De har ventet lenge. De vil gjerne at vi skal ta oss av barna deres. De vet at de gjennom oss får muligheten til å gi barna sine en bedre hverdag og muligheter for et bedre liv senere. Folkene i landsbyen kjenner oss, for flere av barna der bor allerede hos oss på BCM. De vet at det er gode livsforhold for barna hos oss.

En av guttene vi møter heter Graiwit. Han sitter sammen med faren sin og ser litt usikker ut. Faren forteller at livet ble vanskelig etter han var utsatt for en trafikkulykke og ødela beinet sitt. Han har flere år etter ulykken fremdeles vanskeligheter med å gå. Han gjør sitt beste for å forsørge Graiwit, men pengene strekker ikke til. Han dyrker bananer på et lite stykke jord rett utenfor landsbyen, men kiloprisen har vært for lav til å kunne leve av det. Det koster penger å ha barn, særlig til mat og skolegang. Ofte har derfor Graiwit blitt hjemme fra skolen. Når vi spør etter mor, så forteller Graiwit at hun fant ny kjæreste da han var åtte år gammel. Hun tok med seg lillebroren og flyttet til den nye kjæresten. Siden har han ikke sett henne. Ingen kontakt. Faren forteller at det hender han får noen penger fra sin eldste sønn som nylig giftet seg. Men han innrømmer at det er ikke lett å spørre om penger fra sønnen som nå prøver å etablere seg med sin egen familie.

Vi bestemte oss raskt for at Graiwit kunne få komme til BCM. Han virket motivert til å gå på skole og han kjente jo allerede noen som bodde hos oss som hadde fortalt om forholdene. Graiwit er nå blitt 12 år og går i 5.klasse. Han er en glad gutt som har tilpasset seg sitt nye liv på BCM veldig bra. De er mange gutter på samme alder som gjør at det aldri blir kjedelig. Han smiler når vi spør hvordan han har det hos oss. Alt er bra, fra rom og mat, til skole og ansatte. Han liker at de får lære masse om livet, om kultur og hvordan en skal oppføre seg for å være et godt menneske. Nå har han til og med begynt å drømme om fremtiden. Graiwit håper at han en gang skal kunne bli en mekaniker som både kan skru på motorsykler og biler. Da vil han også kunne hjelpe sin far. Vi håper drømmene hans skal bli til virkelighet.

Graiwit under sprettert konkurranse

Graiwit i lek med slakkline