Levestandarden i Thailand går stadig oppover for de aller fleste som bor her. Først og fremst ser vi det i de store byene som vokser og blir mer og mer moderne. Store boligkomplekser og kjøpesentre har i løpet av de siste årene blitt bygd også i Chiangrai. Bilsalget går strålende og både Mercedes og BMW har åpnet sine utsalgssteder. Nå holder de også på å ferdigstille et gigantisk matmarked under tak som skal forsyne store områder i nord-Thailand med grønnsaker og frukt. Rundt Chiangrai er myndighetene godt i gang med å bygge en bred ringvei og en motorvei som skal gå hele veien til Kina – gjennom Laos. Det er også planer om å bygge jernbane på samme strekning.

Myndighetene både i Thailand og i Kina har en sterk tro på at Chiangrai skal bli et handelssenter og et knutepunkt mellom nabolandene her. Sammen med denne troen har tomteprisene føket i været og er helt på høyde med norske priser. Det meste av land blir dermed kjøpt opp av store bedrifter fra sør og fra pengesterke folk fra Bangkok.

Myndighetene fører strøm og vann til stadig nye landsbyer og veiene dit blir utbedret. De gamle og tradisjonelle stammelandsbyene er dermed også under forandring. Bambus blir byttet ut med sement og stråtak med vanntette takplater. Pengene til oppgraderingene kommer dessverre ofte fra ulovlig narkotikasalg. Samtidig drar fler og fler Thaier til utlandet for å finne seg bedre betalt arbeid og sender pengene hjem til sine familier. Både unge og eldre reiser. Ingen vet nøyaktig hvor mange som har reist, men ganske sikkert flere millioner. Statsministeren i Thailand oppfordrer sine landsmenn til å gjøre nettopp dette for å sørge for at det blir tilført ny kapital til landet. Hundrevis av millioner Thai Bath finner på denne måten veien hit hver måned og er med på å hjelpe landet fremover.

Bambushyttene er nå bare for de fattige. Og ingen vil selvfølgelig være fattig. Higet etter velstand skaper også tapere. Barn forlatt av sine foreldre er en av gruppene. En annen gruppe er de statsløse – de som aldri kan forlate landet. Tusenvis av flyktninger har kommet – og kommer stadig – til Thailand fra Myanmar. Landet er i krig og etniske grupper flykter fra en brutal burmesisk gerilja. I Thailand kan de leve i trygghet, med de vil være papirløse og forbli svært fattige. I denne gruppen er det mange barn, men thailandske myndigheter forbyr oss som stiftelse å ta imot disse barna. Gjør vi det, risikerer vi at de stenger ned virksomheten vår.

Bildetekst: Papirløse flykninger fra Myanmar har fått skoleplass, men mangler ellers alt. Vi håper vi kan finne en måte å hjelpe dem på.

Vi hadde nylig en samtale med lederen for de ansvarlige myndigheter for frivillige organisasjoner i Chiangrai. Hun var tydelig på at BCM ikke måtte bryte denne loven med å ta inn papirløse barn. Samtidig kom hun med gode ord om hvordan vi drev arbeidet vårt på BCM. På hennes kontor ranket de oss på topp blant barne – og skolehjemmene i Chiangrai når det gjaldt standard på fasiliteter og omsorg for barna. Hyggelig å høre, men vi beklager at ikke myndighetene kan gi oss lov til å hjelpe de barn som trenger det mest – særlig når vi har kapasitet til å gjøre det uten at myndighetene trenger å løfte en finger eller bruke en eneste Thai Baht.

Vi jobber nå med å finne andre måter vi kan hjelpe noen av disse vanskeligstilte og krigsrammede flyktningbarna på.