Dtee som barn

For rundt 17 år siden kom det en liten gutt til BCM. Han var så sped og pjuskete at han så ut som en 1-åring. Det viste seg at han var 4 år gammel og veldig syk av HIV. Dtee hadde feber og utslett over hele sin lille kropp. Han ynket seg i smerte og ville helst bare sitte på et fang til en voksen person. Sjansene for at han skulle overlevere var minimale. Hans mamma døde av AIDS da Dtee ble født og det var gjennom henne at han hadde blitt smittet av HIV.

Fra første dagen hos oss, på vårt HIV-hjem, fikk han medisin, mat og masse med omsorg og kjærlighet. Etter få uker kviknet han til og kunne snart leke med de andre barna på hjemmet.

Dtee fikk bo sammen med de andre ca 35 HIV-syke barna som da bodde i et eget hus et stykke borte fra de andre husene på Skolehjemmet. Kunnskapen om HIV var den gangen mangelfull og man ville isolere de syke barna så de ikke skulle smitte de andre.

Ettersom HIV-medisinene stadig ble bedre, ble livet lettere for mange, også for Dtee. Da han fylte 6 år fikk han begynne på skolen. Etter hvert ble alle de HIV-smittede barna så bra og virusnivåene i barnas blod så lave at de kunne integreres med de andre barna. Smittefaren var særdeles lav og bare uhell kunne overføre sykdommen til andre barn.

Dtee vokste dermed opp blant de andre barna på Skolehjemmet. Faren som han trodde var død, kom en rask tur innom på besøk på Skolehjemmet for 8 år siden. Dtee hadde ingen ID-papirer fra fødselen av og hadde derfor en usikker fremtid. Faren hadde imidlertid nå fått Thai statsborgerskap og klarte på kort tid å skaffe det til Dtee også. Deretter forsvant faren igjen og de har nå ingen kontakt. Da Dtee ble ferdig med ungdomsskolen fikk han flytte til Studentsenteret vårt. Der bodde han til han fullførte videregående skole.

Dtee - nå som voksen man

Nå er Dtee blitt en voksen mann og bor for seg selv i en leilighet i byen. Han studerer til bilmekaniker og jobber på en restaurant på kveldstid. HIV-medisin må han ta hver dag resten av livet, men den er heldigvis gratis også i Thailand.

Vi er veldig glade for at det har gått så bra for Dtee, på tross av den dårlige starten i livet. En riktig fighter. Han er veldig klar over hvor mye han kan takke BCM for når det gjelder sin gode livssituasjon. Han kommer stadig innom Skolehjemmet for en prat med de ansatte og for å motivere barna våre som bor der nå.