Mange lurer på hva som skjer med barna og ungdommene våre etter at de har flyttet bort fra BCM. Bort fra en trygg tilværelse på Skolehjemmet og ut i det ukjente. Får de seg jobb? Drar de tilbake til landsbyene sine? Stifter de familie?

Det enkle og gode svaret er at de aller fleste får et bra liv, at de ikke drar tilbake til landsbyene sine, men etablerer seg rundt byområdene. Noen drar til og med utenlands for å jobbe og sende penger hjem til familiene sine. Her kommer en liten solskinnshistorie om Vilai og Tongchai.

Tongchai som 12-åring helt til venstre i bildet - sammen med sin familie

Tongchai ble født i en liten Akha landsby oppe i fjellene. Da han var 9 år ble han sendt til sin farmor som bodde i en større by der han kunne få gå på skole. Det var vanskelig på skolen siden all undervisningen var på Thai og Tongchai bare kunne prate Akha. Etter 2 år hadde ikke foreldrene råd til å betale skolepengene, så han måtte flytte hjem igjen og gå på landsbyens enkle skole der det ofte ikke kom noen lærere for å undervise. I tillegg var det et tøft miljø med narkotikabruk, nasking og slossing.

Storesøsteren til Tongchai bodde da allerede på Skolehjemmet til BCM og Tongchai fikk også sjansen til å flytte dit. Han fikk begynne på den lokale skolen, fikk god oppfølging på BCM og snart var han bestemann i klassen. Etter ungdomsskolen fikk Tongchai begynne på yrkesskole for å studere tekniske fag. Han studerte i 5 år og fikk en diplomutdanning som ingeniør. Han var en av de første ungdommene våre som flyttet til studentsenteret vårt. Etter fullført studie startet han opp en business som det gikk bra med.

Vilai med ei venninne i sin Hmong-drakt

Vilai tilhører Hmong-stammen og vokste opp i en familie med 3 brødre. Familien var fattig og foreldrene kjempet for å få mat på bordet. En dag, tidlig i Vilais liv, gav de opp, forlot barna i landsbyen og dro til Bangkok for å finne jobb. Barna måtte klare seg selv, men fikk noe hjelp fra slektninger. Da noen ansatte i BCM fikk høre om barna som bodde der alene, fikk alle 4 plass på Skolehjemmet. Alle barna har i dag utdannelse og arbeid.

Vilai var dyktig på skolen, fullførte først vanlig videregående skole og tok deretter en bachelor i regnskap. I ledige stunder arbeidet hun på bakeriet vårt. Hun var også blant de første ungdommene som bodde på studentsenteret vårt.

Vilai og Tongchai møttes på Skolehjemmet vårt og fant den store kjærligheten der. Nå har de nettopp giftet seg. Det er ikke vanlig og ofte ikke akseptabelt at en Akha gifter seg med en Hmong. De måtte derfor holde forholdet sitt hemmelig i mange år. De måtte også holde 2 bryllup – en i hver landsby. For noen uker siden – rett etter festlighetene – flyttet de til USA.

Bryllupsbilde

Under Vietnamkrigen og borgerkrigen i Laos, kjempet Hmong-folket på USA sin side. Derfor har det lenge vært mulig for en Hmong å få visum til USA og mange har flyttet dit. Vilais farmor var en av dem som flyktet dit og som nå er etablert der og derfor var det mulig for Vilai og Tongchai å få visum for å studere og arbeide i USA. Så livet ser lyst ut for det unge paret og de er tydelige på hvor viktig BCM har vært for dem for deres utvikling.

Vilai og Tongchai er flotte rollemodeller får de barna som bor hos oss nå og de har stadig vært innom på besøk for å motivere dem. Før de dro til USA tok de med seg en gjeng ungdommer som har vokst opp hos oss og spanderte KFC-mat på alle barna våre til stor suksess.

Utflyttede ungdommer tilbake for å ta avskjed med Vilai og Tongchai

Fornøyde barn som koser seg med KFC-mat

Vi ønsker Vilai og Tongchai alt godt for fremtiden og de utfordringene de nå står overfor i USA. Det gjør godt i hjertet når våre barn lykkes og får et spennende og rikt liv.