For 21 år siden ble Tongchai født inn i en svært fattig Akha-familie i en landsby høyt oppe i fjellene i Chiangrai. Landsbyen var uten strøm, svært dårlig vei og ikke noe skoletilbud. Familien på 2 voksne og 5 barn dyrket sin egen mat og levde fra hånd til munn. Det var mye narkotika i omløp i landsbyen og mange barn led under det. Som 9-åring ble han sendt til en større landsby der han kunne bo hos bestemor og få begynne på skole. Han begynte rett inn i 2. klasse – uten at han kunne snakke særlig godt Thai. Han fikk gå der i 2 år, men måtte flytte tilbake til landsbyen sin fordi foreldrene ikke hadde råd til å betale for skoleutgiftene – 2 baht pr dag – 50 øre. Så fikk han plass på en gratis skole i en annen landsby, bodde der i ukedagene og gikk hjem i helgene. Livet var vanskelig og Tongchai hadde dårlige framtidsutsikter. Han forteller at han begynte å stjele ting fra skolen fordi han ville ha leker å leke med – slik som de andre barna hadde. Han ble som regel tatt og forteller at de slo han som straff. Kosten hos bestemor og på skolen bestod bare av ris og egg. Det var det billigste. Hjemme i landsbyen fikk han i tillegg spise grønnsaker som foreldre dyrket selv.

Tongchai (til venstre) 14 år gammel sammen med familien sin i landsbyen – Foto: Knut Inge Bergem

Tongchai (til venstre) 14 år gammel sammen med familien sin i landsbyen – Foto: Knut Inge Bergem

Så snudde livet. Inge og Madeleine – BaanChivitMai sine ansvarlige i Sverige – kom på besøk til landsbyen og fikk høre hans historie. En oppvakt guttunge ble det sagt. Øynene hans sa det samme. Der og da fikk han tilbud om å flytte inn på skolehjemmet vårt i Chiangrai.

Da han kom til Huadoi forteller han at han gråt både dag og natt den første uken. Han ønsket å dra et annet sted, men visste ikke hvor det skulle være. Etter hvert tilpasset han seg livet der. Han lærte mye av storesøsteren sin som bodde på skolehjemmet, men kanskje aller mest da det ble vanlig at utenlandske frivillige begynte å bo der. Til og med lederen ble etter hvert  utlending. Mye ble forandret av regler og holdninger. Han forandret seg også masse, forteller han. Først og fremst forandret han sin livsinnstilling. Nå ville han se fremover. Han konsentrerte seg om skolen og hjalp velvillig til med alle de forskjellige gjøremålene på skolehjemmet. Til og med  engelskundervisningen ble han ivrig med på. Han ble raskt beste elev i klassen og godt likt blant de ansatte på BCM.

Tongchai er helt klar på hva som ville ha skjedd hvis han ikke hadde kommet til BCM. Han hadde fått dårlig og liten skolegang, og ville hoppet av utdanningen så fort som mulig for å ta seg dårlig betalte strøjobber. Kanskje ville han også prøvd å rømme landet for å finne arbeid på Taiwan eller i Sør-Korea – slik som mange av hans jevnaldrende venner har gjort. De aller fleste av dem har reist ulovlig – uten arbeidstillatelse og i konstant frykt for å bli tatt av lokal politi og sendt tilbake til Thailand.

Tongchai sammen med Nat på deres nye hjem – studentsenteret – Foto: Knut Inge Bergem

Tongchai sammen med Nat på deres nye hjem – studentsenteret – Foto: Knut Inge Bergem

Foto: Knut Inge Bergem

Foto: Knut Inge Bergem

Nå i januar ble Tongchai ansatt hos BCM for å være ansvarlig på det nye studentsenteret. Han er ferdig med 3 år med elektronikk, elektrisitet og sveising på den tekniske fagskolen i Chiangrai og er i ferd med å avslutte det første av 2 år i et diplomstudium i elektronikk. Etter det er planen at han skal ta 2 år til med administrasjon og ledelse. Han vil derfor være både student og ansatt for BCM de neste årene. Han er allerede i full gang med å sørge for at studentsenteret skal bli et flott sted å være for alle.

Tongchai er en hardt arbeidende ung mann som man kan stole på. Han er den naturlige leder og høster stor tillit både hos sine jevnaldrende og de ansatte hos BCM. Hans bakgrunn er ikke spesiell i Chiangrai i Thailand, men hans livshistorie har blitt unik. Han forteller at han ikke vil reise fra Chiangrai. Han vil være nær familien sin slik at han kan støtte dem når de trenger hjelp. Gjennom mulighetene han har fått hos BCM, har han nå utviklet seg til å bli et flott forbilde for mange barn og unge. Og han er tydelig på sin livsinnstilling: Jeg ønsker å bruke livet mitt til å hjelpe barn og unge til å få et bedre liv i Thailand.



Tidligere nyhetsbrev: