Thailand har blitt trukket frem i forskjellige rapporter om den pågående pandemien som et av landene som har hatt de beste tiltakene for å begrense smitteutbruddene. Allerede i mars stengte grensene. Både for landet, fylkene, kommunene og helt ned til landsbynivå. Masker, spritvask og temperaturmåling ble påbudt i alle butikker. Til og med basseng og strender ble etter hvert stengt. Myndighetene klarte å stoppe smittespredningen, men kostnadene og konsekvensene er store. Millioner har mistet jobbene sine, det er lite med penger blant vanlige folk og ingen vet enda langtidsfølgene av nedstengningen. Det vil garantert ikke bli lettere å få seg en god jobb med det første.

BCM har også fått merke konsekvensene av Covid-19. Alle barna våre som har et hjem å reise til måtte dra dit da landet stengte i mars. Skolene holdt lukket i 4 måneder og åpnet ikke igjen før i juli. Dermed var det bare noen få barn som bodde på skolehjemmet vårt i den perioden. De ansatte brukte den ledige tiden til å få byttet takene på skolehjemmet som var ødelagte. Vi fikk også på plass nytt vanntårn og etter hvert skiftet de gamle vannrørene som ledet vannet til alle husene. Nødvendig arbeid når bygningsmassen nærmer seg 25 år.

Resized_20201106_150336.jpeg
Resized_20201106_111219.jpeg

Da barna var tilbake i juli var det 2 barn som manglet. De hadde dratt til Myanmar for å være sammen med familiene sine der. Så stengte grensene og de 2 har enda ikke fått komme tilbake til Thailand. De andre barna våre uttrykte stor glede over å endelig være tilbake på skolehjemmet. De hadde savnet hverandre og de gode forholdene på BCM. 5 nye barn var på plass og ble integrert i den store BCM-familien. Selv om det nesten ikke hadde vært et eneste Covid-tilfelle i Chiangrai, måtte barna på skolen bruke maske og litt snørr og hoste sendte dem rett hjem igjen. Slik er det enda. Det er hverdag på skolehjemmet. Barna har det bra, men de savner noen sprudlende frivillige som kan ha morsomme aktiviteter og lære dem engelsk.

På studenthjemmet vårt går også alt bra. I mars forlot 5 av de eldste ungdommene oss. Klare for å stå på egne ben. Flott å se hvor selvstendige de har blitt. Flere nye ungdommer har nå flyttet inn på studenthjemmet og overtatt plassene. Ungdommene trives i hverandres selskap og er fornøyd med at de får prøve seg på det voksne livet med å bestemme det meste selv. De har laget seg gode dagsrytmer og spiser middag sammen hver kveld, der matlagingen går på rundgang. De føler seg privilegerte over å ha så fine hjem og er flinke til å holde hus og hage i god stand. På grunn av at turistene har blitt borte fra Thailand har det vært lite ekstraarbeid å finne. Så derfor passer det bra at de kan bo og spise gratis hos oss.

Bakeriet vårt midt i Chiangrai har fått lide for pandemien og mangelen av turister. Vi har valgt å holde åpent i hele perioden likevel, på grunn av respekt for våre ansatte og de faste kundene våre. Åpningstidene har blitt kortere og lønningene lavere. Likevel vil vi i år gå mot et ganske stort tap. Mange kaféer og restauranter har allerede stengt ned driften. Bakeriet har tidligere hjulpet til med å finansiere driften av skolehjemmet. I år og kanskje også i årene som kommer vil det være et tapsprosjekt. Vi håper å finne gode løsninger på denne utfordringen.

Lørdag 19. desember skal hele BCM-familien feire jul sammen på skolehjemmet. Det skal forhåpentligvis ikke pandemiens sette en stopper for. Det er årets høydepunkt, fra morgen til kveld. Med leker og konkurranser i løpet av dagen, og underholdning og gaveutdeling på kvelden. Juletreet vil selvfølgelig bli pyntet, mye annet blinkende lys i forskjellige farger vil lyse opp og barna vil ta på seg de fineste klærne de har. Sonans Privatgymnas har blitt den faste sponsoren av gaver og snacks til barna under julefeiringen. Det er en støtte som både barn og voksne er veldig godt fornøyde med. Det blir ingen gaver i 100 kroners-klassen, men fine nok til at det blir store øyne og gode smil.

Julebilde 1 2019.jpg

BCM finnes fordi vi har gode venner i Sverige og Norge. Tusen takk til hver og en av dere som gjør det mulig at mange barn kan være lykkelige og få feire nok en jul sammen på skolehjemmet i Chiangrai. Vi har et stort håp om at neste år skal utvikle seg til å bli et godt år for arbeidet vårt i Thailand.