En rådende oppfatning i de fleste bistandsmiljø er at den beste veien ut av fattigdom går gjennom utdanning. Vi i ThAid deler denne oppfatningen og har som mål at alle våre barn på BCM minst skal fullføre 12 års skolegang. Noen av dem vil gjerne gå lenger. Sonans Utdanning, tidligere Sonans Privatgymnas, har tatt et spesielt ansvar for denne gruppen.
Da forrige skoleår sluttet i mars, reiste nesten alle barna våre på BCM hjem til landsbyene sine. Det er flott at de har et hjem å reise til, selv om det er veldig få av dem som har både en mor og en far der hjemme. Mange av barna våre har foreldre som er skilt, sitter i fengsel eller har dratt bort for å finne seg jobb.
I Skandinavia sier vi gjerne at vi har et hardt og tøft klima for våre hus og at det derfor er viktig med vedlikehold. Nedbør, vind og kulde kan tære hardt på materialene. I Thailand er det kanskje enda verre enn hjemme.
Thailand har veldig få smittede og døde på grunn av ekstremt strenge smittevernsregler, der det blant annet kreves 15 dager i karantene før en slipper inn i landet. Konsekvensene blir imidlertid brutale: Turistene kommer dermed ikke inn, hoteller, restauranter og mange andre vanlige arbeidsplasser blir stengt ned og folk mister jobbene sine.
Tidligere har vi fortalt om en svær fiskedam vi hadde like i nærheten av internatene og som vi har fylt igjen på grunn av sikkerhet for de minste barna. Nå har jorda der satt seg så godt at neste steg i planen er i gang, nemlig å lage en stor frukthage.
Mek blir snart 13 år gammel og har vært hos BCM siden han var 7. Da hadde mor nettopp havnet i fengsel etter å ha blitt tatt for å selge narkotika. Der sitter hun enda. Hun fikk en dom på 25 år, så Mek vil være en voksen mann når de en gang i fremtiden igjen kan ha fysisk kontakt.
Thailand har blitt trukket frem i forskjellige rapporter om den pågående pandemien som et av landene som har hatt de beste tiltakene for å begrense smitteutbruddene. Allerede i mars stengte grensene. Både for landet, fylkene, kommunene og helt ned til landsbynivå.
Alle barna våre på skolehjemmet BCM har sin egen spesielle historie for hvorfor de havnet hos oss. Ofte er historien trist. Den handler alltid om fattigdom og i tillegg handler den gjerne om alkohol, narkotika, mishandling, omsorgssvikt, fengsel, sykdom, ulykke eller død. For Kanika sin del handler den om fattigdom, ulykke og sykdom.
Hjelpearbeid er fantastisk flott å være med på. Å lese om barn som har fått et nytt liv på grunn av noe jeg har vært med på, er særdeles stort. Å snakke med de samme barna, møte deres familier og bli kjent med deres bakgrunn, gir mange tanker om livet.
Det er mange vakre steder i Thailand. Ikke bare langs kysten i sør, men også i fjellene i nord. Ved å kjøre på trange og bratte veier gjennom eviggrønn regnskog kan en møte landsbyer som stammefolkene i Thailand har bosatt seg i.
Det er ikke så ofte Thailandske myndigheter tilbyr BCM noe hjelp. Så når de en sjelden gang er på tilbudssiden, så er de velkomne på besøk. For 3 år siden var det brann i et barnehjem i Chiangrai der flere barn døde. Myndighetene har etter det blitt flinkere til å sjekke både skoler og barnehjem for sikkerhetsutstyr.
I løpet av noen få dager i mars ble verden forandret. En dyp frykt for en ukontrollert pandemi spredte seg med rekordfart. Høye dødstall tikket inn. Skremmende TV-bilder ble formidlet kontinuerlig. Nyhetssendingene beskrev skrekkscenarier og skisserte tall på forventede syke og døde.
Noe av det hyggeligste vi som foreldre kan oppleve er når våre voksne ungdommer har forstått at de har hatt en bra oppvekst og klarer å gi oss positive tilbakemeldinger for det. Man kan ikke forvente det av barn, men kan håpe på at de en dag skal få en liten åpenbaring og vise litt takknemlighet. Da er det lett å bli øm om hjertet.
Det er høysesong for turister i Thailand i månedene januar – mars. Vanligvis. Månedene der overskuddet for restauranter og overnattingssteder skal sikres. I år er det helt annerledes.
I januar kom tre unge og spente norske jenter inn portene til Skolehjemmet BCM. Flotte og hvite i huden, litt trøtte i øynene etter en lang flyreise, men med smil om munnen. Superklare for noen måneders engasjement og opplevelser i et for dem totalt fremmed land og miljø.
Sjømannskirken i Pattaya arrangerer årlige utflukter for nordmenn som bor i området der. I år hadde de lagt en 5 dagers tur til Chiangrai i samarbeid med BCM.
En ettermiddag hørte vi et av våre yngste barn gråtende i hagen. Det var 7 år gamle Ploi. Vi gikk bort for å se til henne og fant henne sammen med en mann, to damer og et lite barn. Det var hennes familie som var på besøk fra Myanmar, hennes mamma, pappa og lillebror.
Vi har noen trofaste gjester som kommer tilbake hvert år. De engasjerer seg med barna, lærer om Thailand og hjelper oss økonomisk. En av disse gjestene er Hässleholm tekniske skole fra Sverige.
Antallet turister fra vesten er nedadgående i Thailand. Mange steder sliter restauranter, kafeer og gjestehus med å få endene til å møtes. Mange i Chiangrai har valgt å stenge. Vi merker nedgangen på Bakeriet vårt også.
Du får som vanlig Skattefradrag for gaven du gir til ThAid. Har du sendt inn personnummeret ditt til oss allerede, vil fradraget komme automatisk på skatteoppgjøret til våren. Er du ny giver i år, eller enda ikke sendt nummeret til oss, så les mer på hjemmesiden vår.
