Fra november til mars er tiden da det passer best med besøk på skolehjemmet vårt. Da er det ganske lite lekser og mye kulturfokus fra skolens side, så barna har tid til lek og aktiviteter på fritiden. Det passer derfor fint å få besøk fra venner av BCM fra Sverige og Norge.
Mange besøkende lurer på hvilke type barn som bor hos oss og hvordan vi velger dem ut. Svaret er at hvert enkelt barn har sin egen livshistorie. Når de søker om opptak hos oss, så gjør vi en helhetsvurdering av livssituasjonen i hjemmet og vurderer om de kan få det tryggere og bedre hos oss. Likevel så er det ofte noen fellestrekk mellom livshistoriene til barna og historien til Muna er et godt eksempel på det.
Regntiden er endelig over for denne gang. Mange steder i Thailand har det også i år vært store oversvømmelser, med tusenvis av mennesker som har mistet sine hjem og hundrevis som har omkommet i vannmassene. Det er store lidelser som har blitt presentert jevnlig i nyhetsbildet i Thailand. Chiangrai har heldigvis klart seg ganske bra i år, selv om mange har fått avlingene sine ødelagt på grunn av store vannmasser.
Du får som vanlig Skattefradrag for gaven du gir til ThAid. Har du sendt inn personnummeret ditt til oss allerede, vil fradraget komme automatisk på skatteoppgjøret til våren. Er du ny giver i år, eller enda ikke sendt nummeret til oss, så les mer på hjemmesiden vår.
Abbas livshistorie er tankevekkende og sterk. Som barn bodde han noen år på et barnehjem, og denne erfaringen vekket et tidlig ønske i ham om å hjelpe barn som vokste opp under samme vanskelige forhold som han selv. Lite visste han den gang at dette ønske skulle bli til virkelighet og at han sammen med sin ektefelle skulle hjelpe hundrevis av barn til et bedre liv.
Vi har mange hus på skolehjemmet vårt og klimaet i Thailand er krevende for både bygningsmasse og maling, med mye varme og fuktighet. Da er det godt å ha gode sponsorer. I november fikk vi besøk av Jotuns nye leder i Thailand, Kristine Anvik Leach, og hennes stab i Bangkok. Et særdeles koselig besøk der de engasjert viste interesse for arbeidet vårt.
Hvert år tar vi inn nye barn til skolehjemmet, basert på familie- og livsforholdene til de som ønsker å bo hos oss. En av guttene som flyttet inn hos oss i mai i fjor var 8 år gamle Pantep. Han er fra Hmong-stammen og landsbyen hans ligger oppi fjellene på grensen mellom Thailand og Laos.
Fra november til mars er tiden da vi har mest besøk på BCM, og samtidig tiden det er minst å gjøre på skolen for barna. Det er lite lekser og mye kulturfokus og lek fra skolens side. Det passer derfor fint at vi har mye besøk fra Sverige og Norge, både korttidsbesøk og lengre opphold for de som ønsker å være frivillige hos oss.
“Jag tänkte åka och volontärarbeta i Thailand, vill du följa med?”. En spontan fråga som ställdes en eftermiddag i november ledde till vår två månaders långa volontärresa till Baan Chivit Mai, Thailand. Vi heter Emmy och Liv. Vi är två tjejer i 23-årsåldern som var i en period i livet där vi var redo att utforska världen och få nya upplevelser.
Noen av barna som har vokst opp hos oss, fortsetter på egen hånd med studier. En av dem er Gop. Vi vet at han hadde gode evner og høye ambisjoner for livet sitt. Han forlot BCM for 8 år siden, men har i den tiden bodd og studert i Chiangrai. Han har nå blitt 25 år gammel og har nettopp fullført en bachelorgrad ved universitetet. Vi ble imponert over at han nå har klart å nå sitt første mål.
I april i år så vi oss nødt til å stenge ned Bakeriet vårt som ligger midt i Chiangrai. Det var en stor og ganske trist avgjørelse å ta. Gjennom mange år har stedet vært et møtepunkt for turister og for våre mange besøkende. Det har også gitt verdifull praksis til våre ungdommer og bidratt med økonomien til driften av Skolehjemmet.
I mai kom det 15 nye barn til oss på Skolehjemmet og de manglet ganske mye på det som vi liker å karakterisere som veloppdragne barn. De hadde vokst opp i sine landsbyer uten klare regler og grenser. Foreldrene var ofte fraværende, og de måtte ofte ta vare på seg selv. Var de sultne og det ikke fantes mat i huset, gikk de gjerne til naboen og forsynte seg av det som var der.
Du får som vanlig Skattefradrag for gaven du gir til ThAid. Har du sendt inn personnummeret ditt til oss allerede, vil fradraget komme automatisk på skatteoppgjøret til våren. Er du ny giver i år, eller enda ikke sendt nummeret til oss, så les mer på hjemmesiden vår.
De aller fleste aktivitetene vi har på Skolehjemmet er både viktige og meningsfulle. Det kan handle om å hjelpe til med hagearbeid for å gjøre det fint rundt oss. Hvert år må alle bidra litt med å plante ris og senere bearbeide risen, sånn at det skal bli mat på bordet. Det kan være en brannøvelse, undervisning om hygiene eller vask av egne klær, for at alle skal føle seg trygge og holde seg friske.
For veldig mange år siden kom det en liten søskenflokk til BCM. To søstre og en lillebror skulle tilbringe hele deres barndom på skolehjemmet. Også feriene. For de hadde ikke noe annet hjem å reise til.
Denne flotte flokken har fått et nytt hjem fra og med dette skoleåret. Alle er fra fattige stammefamilier fra forskjellige deler av Chiangrai provinsen. Bildet er tatt før de skal på skolen en tidlig morgen. Hver fredag har de på seg denne drakten som er en av de 4 skoleuniformene de trenger å ha. Gjennom uniformene slipper de å føle seg annerledes på skolen.
Det er alltid spennende å starte et nytt skoleår. Kommer alle barna tilbake som avtalt? Og hva med de nye barna som har fått plass? Dukker de opp?
På innrykksdagen 15. mai ble det folksomt på tunet på skolehjemmet vårt. Mopeder og pickuper kom kjørende med mange forventningsfulle barn og voksne.
Takk til Sigrid, Aurora, Karoline, Kristine, Miriam, Anne og Josefine for hyggelig besøk.
Barna er alltid positive og fornøyde når det skjer noe spennende. Og det skjer stadig noe hos oss. Vi fikk en trampoline i gave fra det svenske ekteparet og den har vært i flittig bruk under kontrollerte former. God trim for liten og stor.
Son er en av de eldre guttene på BCM. Han er 15 år og avslutter nå ungdomstrinnet på den lokale skolen barna våre går på. Han er født i en fattig Akha familie i en av landsbyene langt oppe i fjellene på grensen til Myanmar. Han er eldst av 5 brødre. Da han var 10 år kom han til BCM. Hans foreldre ville at han skulle få et bedre liv.
