Grottemirakelet

Grottemirakelet

Dramaet i grottene i Chiangrai ble fulgt av en hel verden. Det var som en spenningsfilm som gav nye opplevelser hver dag. Det var en kamp mellom liv og død, med lidende spillere og oppofrende helter. Håpet levde og mange bønner ble sendt i forskjellige retninger. Det endte godt, der guttene og heltene ble feiret og det var minimalt med fokus på den dumdristige handlingen. Det styrende militæret, med statsminister Prayuth i spissen, ville også ha sin del av æren – og viste flittig sitt ansikt i media. Store ord ble sagt og guttene fikk mange løfter om hvordan de skulle få støtte fremover. De fikk også flere invitasjoner til å besøke andre land. 

shutterstock_720974749.jpg

Media fanget opp livshistoriene til guttene. Det viste seg at noen av guttene ikke hadde papirene i orden – de var statsløse og papirløse – egentlig ulovlig i landet. Flyktninger fra Myanmar. En av disse guttene viste seg å ha svært mange gode talent og hadde fått mye media fokus og hadde mange støttespillere fra lærere og lokalsamfunn. Hva skulle statsministeren gjøre? Kaste dem ut av landet eller tilby dem identitetspapirer? Det ville utvilsomt vært uakseptabelt for verdens tilskuere om det første hadde skjedd og statsministeren ville fått mye negativitet rundt seg. Vanligvis bryr ikke den militære statsmakten seg så mye om det, men nå er det snart valg i Thailand – og den militære statsministeren har bestemt seg for å stille som statsministerkandidat. 

Grottedramaet har blitt et grottemirakel

En hel verden ville kreve at guttene måtte få identitetspapirer utstedt fra myndighetene. Men hva med alle andre barn og unge som bor i Thailand og ikke har papirer? Det er tusener på tusener av dem. Spesielt i nord – på grensen mellom Thailand, Myanmar og Laos. Skulle de bli tilbudt papirer også? Helt sånn uten videre? Hva med loven som kom i 2017 om at stiftelser ikke lenger hadde lov til å hjelpe slike barn? En klar retning i mot at myndighetene ville hindre slike barn å få en fremtid i Thailand. Og nå skulle denne politikken gå i motsatt retning? Bare på grunn av noen gutter som skjødesløst gikk inn i en grotte? 

Våre barn uten papirer.JPG

Alle guttene fra grottedramaet som ikke hadde papirene i orden, ble Thailandske statsborgere i løpet av kort tid. Selvfølgelig! I tillegg ble det gjort kjent at alle barn i Thailand som kunne finne vitner på hvem de er og hvor de er født, få et identitetskort. Ikke like bra som statsborgerskap, men godt nok til blant annet å ha rettigheter til å gå på skole, få helsetjenester og finne arbeid når den tid kommer. En fantastisk nyhet og nye muligheter for mange vanskeligstilte barn til å tenke mot fremtiden.  

BCM har for tiden 10 barn uten noen form for identitetspapirer. Vi har over lang tid prøvd å hjelpe disse til å kunne være lovlig i Thailand, men uten å lykkes. Grottedramaets konsekvens er at vi nå har startet prosessen med å skaffe disse barna våre lovlige papirer fra Thailandske myndigheter. Grottedramaet har blitt et grottemirakel. 

Grottedramaet i Thailand

Luka hjelper til som tolk.jpg

Hele verdens øyne har de siste ukene vært rettet mot Chiangrai og grottedramaet som der har funnet sted. Det er flott å se hvordan myndigheter, lokale frivillige og ressurspersoner fra mange steder i verden har samarbeidet om å hjelpe guttene. Flere hundre pressefolk er tilstede og sender sin informasjon hjem til sine respektive land. BCM har fått gitt et lite bidrag til denne informasjonen med å skaffe tolk til Aftenpostens journalist i området. Styremedlem for BCM, Luka Chermue, har sammen med sin familie hjulpet journalisten med praktiske forhold og bidratt til at riktig informasjon har blitt sent hjem til Norge. I skrivende stund har redningsaksjonen startet. Vi håper og tror på suksess.

Kulturprosjekt

Noen av utfordringene for stammefolk i Thailand er å bevare sine språk og sine kulturelle tradisjoner. Til og med kunsten med å bygge sine boliger i den gamle stilen er i ferd med å bli borte. Nå er det betong og blikktak som er ønsket i landsbyene.

BCM startet i fjor høst et prosjekt for å hjelpe til med å ta vare på de kulturelle tradisjonene. Det er først og fremst rettet mot barna som bor på BCM, men også for gjester og andre interesserte. En liten ”landsby” er bygget inne på BCM sitt område. Det er ett hus fra Akha-stammen og ett fra Lahu-stammen. De er bygget som autentiske hus, der deres tradisjonelle byggemetoder er brukt. Det viktigste byggematerialet er bambus – både i tak, vegger og gulv. Bambus er et fantastisk sterkt og fleksibelt materiale som gjør at huset kan stå slik i mange år. 

En liten «landsby» er bygget inne på BCM sitt område.

Hver fredag kveld samles ungene på BCM til en kveldssamling i husene. Der forteller de ansatte om livet i gamle dager og lærer barna hva som har vært viktig for stammefolk i generasjoner. De kan lytte og komme med spørsmål og dermed få en dypere kunnskap om sine røtter. Dessverre er det lite slik kunnskap å få når barna er hjemme i sine landsbyer.  

Noen av barna er nå så trygge i engelsk at de holder presentasjoner for besøkende vi får på BCM. Det er flott å se hvor stolte de er når de forteller om sine tradisjoner til gjestene våre. Det gjør det derfor spennende å høre på for våre gjester. Kontrasten til moderne hus er stor. ”Selvluftende” vegger, gyngende bambusgulv, ingen strømkilder og uten vann. Det var derfor også spennende når husene for kort tid siden ble innviet som overnattingssteder. Elever fra Bakketun folkehøyskole fikk den æren. De fikk noe mykere underlag enn tradisjonene er, og var særdeles fornøyd med opplevelsen. 

Big-jenter + stammehus.JPG

Sonans på besøk hos BCM

Sonans må arbeide for føden.JPG

Om Sonans

Sonans Utdanning underviser privatister som skal fullføre sine vitnemål, eller ta fag for å oppnå ønsket poengsum for å kunne søke spesielle studier. Sonans har skoler i Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Porsgrunn, Drammen og Oslo, og i tillegg tilbud om nettstudier. 9000 elever hvert år tar ett eller flere kurs hos Sonans. Sonans sin visjon er å løfte enkeltindividet, slik at alle kan nå sine mål om enten utdanning eller arbeid.

ThAid og Sonans Utdanning (Sonans) innledet et samarbeid allerede for to år siden. Den gang startet Sonans med å gi økonomisk støtte til ungdommer på BCM som ønsket å studere allmennfag på videregående skole. Det har lenge vært et ønske fra begge sider at utsendinger fra Sonans skulle besøke BCM i Thailand for å se arbeidet på nært hold og legge planer for en mulig utvidet støtte. Nå i november kom seks representanter fra Sonans på besøk. 

DSC06378.jpg

Det ble fem innholdsrike dager med mye informasjon om arbeidet BCM driver, mange kulturopplevelser, sightseeing, videoopptak og strategimøter for veien videre. De besøkende likte det de så og opplevde at det var mange sammenfallende verdier mellom Sonans og BCM. De kunne med selvsyn se at barna på BCM hadde det bra og at de hadde gode oppvekstsvilkår og muligheter til å få skolegang hele veien opp til høyere utdanning. Sonans ønsker først og fremst å bidra til at ungdommene på BCM skal få økonomisk hjelp til sin videre skolegang, men vil også bidra med noe støtte til barna der. Fremover vil Sonans og ThAid sammen se på muligheten til både faglig støtte og bidrag til markedsføringen av hjelpeprosjektet. Håpet er også at elevene på Sonans skal bli minnet om at det er mange barn og ungdommer ute i verden som trenger hjelp for å få mulighet til å gå på skole og få en utdanning. Vi ønsker Sonans velkommen som støttespiller for ThAid og BCM, og håper på et langt og fruktbart samarbeid. 

Veldedighetskonsert med MGP Jr artister trakk fullt hus

download_OPTIMISED.jpg

MGPjr artistene Mathea-Mari, Espen Fernando og Emma Noor holdt en uforglemmelig konsert foran en fulltallig sal i Sandnes kulturhus den 23. oktober 2016.

På scenen hadde de godt selskap av barnekor på rundt 150 barn som danset og sang. Det ble en ettermiddag med flotte sanger og dans på scenen, og artistene solgte i etterkant signerte plakater til inntekt for ThAid. 

Vertskapet for kvelden var artistene Randi T. Egeland og Espen Hana. De bidro med informasjon om ThAid, musikalsk innslag og humoristiske innspill mellom sangene. 

Konserten bidro til å samle inn penger til ThAid og har hatt som hensikt å gjøre ThAid mer kjent i Rogalandsområdet, noe vi utvilsomt oppnådde ved å samle over 800 på konserten. 

Vi i ThAid vil rette en stor takk til Mathea-Mari, Espen Fernando og Emma Noor og deres familier, Espen Hana, barna som bidro i koret, prosjektkorleder Ruth, andre korledere, inspisient Bente Kate, band (Konrad, Sverre, Tobias og Rikard), dansere, og andre frivillige hjelpere, samt våre konsertsponsorer Tveit AS og Tveitpark. Vi ønsker også å spesielt takke Randi T. Egeland for hennes arbeid med ledelse av konserten, og Janne Bjørnsen og Per Ramsö fra Motion Story AS, som har bidratt med audiovisuell støtte og markedsplan for konserten. 

logoer.jpeg
 


download-(1)_OPTIMISED.jpg

I januar var noen av artistene på besøk i Thailand for å bli enda bedre kjent med arbeidet vårt og for å lage innslag vi kan bruke i reklamemateriell. I tillegg til å besøke landsbyer barna våre kommer fra, fikk de mye informasjon om den vanskelige livssituasjonen for mange barn i nord-Thailand, men også hvordan BCM gir et nytt hjem til mange av disse barna. Det ble også tid til å bli kjent med barna og holde en liten mini-konsert.

Barna var henrykte over det de fikk høre og være med på.

Utfordringer med ID - en brutal hverdagshistorie

Utfordringer med ID - en brutal hverdagshistorie

Suda kom gråtende hjem i dag. Hun gikk rett på rommet sitt og ville ikke snakke med noen. Ikke ville hun ha mat heller. Suda er 15 år gammel og har bodd hos oss i noen år nå.

Sin biologiske far har hun ikke sett siden hun var et lite barn. Han fant seg ei ny kone og var ikke interessert i Suda lenger. Moren fant seg også en ny kjæreste, så hun ville heller ikke lenger ha noe med datteren å gjøre. Men mor og datter har hatt noe kontakt.

Sin biologiske far har hun ikke sett siden hun var et lite barn.

Suda ble plassert hos en slektning de første årene etter bruddet mellom foreldrene og før hun kom til BCM. Selv om Suda kommer fra Lahu stammen, så er hun født i Thailand, hadde bevis på det og kunne derfor regne med å få ID-kort etter hvert. Problemet er bare det at slektningene som hun bodde hos har solgt papirene hennes for noen hundrelapper og Suda står igjen uten å kunne bevise hvem hun er. Hun har ingen papirer og dermed ingen rettigheter i Thailand. Ikke i noe annet land heller for den saks skyld. Blir hun tatt av politiet kan hun risikere å havne i fengsel, eller enda verre, bli deportert. Hos oss har hun vært trygg. Helt til nå. Myndighetene i Thailand har nå bestemt at barn uten noen ID heller ikke får lov til å være hos en stiftelse som BCM. Vi står i fare for store bøter og miste det vi har av visum og arbeidstillatelse for ansatte og besøkende. For tiden har BCM 9 barn uten noen form for ID-kort.

Hun har ingen papirer og dermed ingen rettigheter i Thailand.

Vi arbeider hele tiden for å prøve og finne løsninger for disse svært vanskeligstilte barna. Vi trodde vi hadde klart det for Suda, fordi vi hadde fått tak i moren og sammen skulle de dra til sykehuset utenfor Chiang Rai hvor hun ble født, med en kopi av fødselsattesten. Vi hadde forklart alvoret i saken både til mor og datter, og hvor viktig det var at hun fikk et bevis på hvem hun er. Hun kom gråtende tilbake. Skuffet over at de ikke trodde på henne og redd for at vi nå skal kaste henne ut fra BCM.

Suda er ei særdeles hyggelig, dyktig og livsglad jente. Vi ønsker å hjelpe henne videre både med utdannelse og ID-kort. Ved hjelp av gode kontakter, velvilje fra rektoren på skolen og lokal landsbyhøvding håper vi at saken hennes snart kan få en lykkelig slutt. Det er for barn som henne BCM er til.

10-åring reddet fra barndom i fengsel

10-åring reddet fra barndom i fengsel

Siripon ble født i en fattig Lahu landsby nær grensen til Laos. Hun tok oss med på besøk til landsbyen for å gi oss et riktig bilde av hennes oppvekstsvilkår. Vi møtte mye nød. De fleste husene var ”falleferdige”. Søppel over alt. Mange svært unge mødre med flere barn. Uten utdannelse, nesten uten skolegang.
 

 
Vi møtte mye nød

Hun måtte hjelpe til med å tenne opp opiumspipene

”Dette kunne vært meg”, sier Siripon. ”Hadde jeg vokst opp her, ville jeg enten vært sendt til Bangkok for å tjene penger på tvilsomme steder, eller så ville jeg vært gift, hattflere barn og bodd i et av disse husene”. ”I tillegg ville jeg sannsynligvis vært avhengig av narkotika”, forsetter Siripon. Hun har sett sine foreldre røyke opium ofte og da hun var barn måtte hun av og til også hjelpe til med å tenne opp opiumspipene.

 
...da hun var barn måtte hun av og til også hjelpe til med å tenne opp opiumspipene

Reddet fra fengsel av politiet

Skjebnen ville det annerledes for Siripon. Foreldrene til Siripon skilte lag da hun var rundt 7 år gammel, og sammen med hennes lillebror tok faren dem ut på en vandring for å finne arbeid. Hun forteller at de ofte gikk gatelangs, at de overnattet på mange underlige steder og at det var vanskelig å finne både arbeid og mat. Skolegang ble det lite av. Da hun var rundt 10 år gammel havnet faren i fengsel og ved hjelp av politiet fikk søskenparet plass på barnehjemmet til BCM.

 
Da hun var rundt 10 år gammel havnet faren i fengsel

Hadde gode læreevner

Siripon forteller at den første tiden på BCM var tøff, med mange barn og mye nytt å sette seg inn i. Selv om hun kom sent i gang med skolen, viste det seg at hun hadde gode læreevner. Hun forstod også tidlig at hun nå hadde fått muligheten til å få et godt hjem og til å ta en utdannelse.

Siripon var målbevisst. Hun ville bli noe. Hun var et av svært få barn fra BCM som klarte å komme inn på High School og fullføre årene der. Deretter bestemte hun seg for å studere videre på universitet i Chiang Rai, der hun går nå.

Siripon har nå passert 20 år. Hun er ei særdeles omsorgsfull, vennlig og dyktig ung jente – og dermed en flott rollemodell for barn og ungdommer på BCM. Hun har vist at det kan gå bra i livet, til tross for at utgangspunktet er det aller dårligste.

 
Målet hennes er en dag å kunne reise til et annet land

Målet hennes er en dag å kunne reise til et annet land for å få livserfaring, kanskje finne arbeid og skape en trygg og sikker fremtid for seg og sin familie. Hun er svært takknemlig for alt BCM har gitt henne.

 

Skulle selge sin datter for noen 100-lapper

Skulle selge sin datter for noen 100-lapper

Namdta er født inn i Lahu stammen og hennes landsby ligger høyt oppe i fjellene på grensen til Burma. Det er langt til nærmeste skole og sivilisasjon. Dårlige veier og ingen strøm. Familien var svært fattig og hennes mor var avhengig av narkotika som så mange andre i landsbyen.
 

Moren fikk et tilbud hun ikke kunne motstå

Det var vanskelig å finne arbeid og skaffe nok penger. Moren bestemte seg derfor for å selge Namdta. Da var hun rundt 8 år gammel. Moren fikk et tilbud fra noen som trengte et barn. De ville gi noen hundrelapper for henne. Namdta blånektet, så det endte med at moren solgte lillebroren til Namdta i stedet for. Pengene tok snart slutt og da var det Namdta sin tur igjen til å bli solgt. Hun klarte med litt hjelp å rømme og ble tatt med til BaanChvitMai (BCM)*. Kjøperen kom for å hente henne der, men de ansatte klarte å beskytte henne.

 
Hun klarte med litt hjelp å rømme og ble tatt med til BaanChivitMai

Skoleflink og interessert i å lære

Dermed ble BCM det nye hjemmet til Namdta. Der fikk hun vokse opp i trygge omgivelser og fikk endelig gå på skole. Det viste seg at hun var svært skoleflink og interessert i å lære. Hun fullførte High School med gode karakterer og klarte til og med å komme inn på et universitetet. I løpet av et par år vil hun fullføre utdannelsen der. BCM har fullfinansiert hele utdannelsen for henne.

 
Hun fullførte High School med gode karakterer og klarte til og med å komme inn på et universitetet

Forbilde for mange

I tiden som student har hun besøkt BCM flere ganger. Namdta har fortalt sin historie til de nye barna på barnehjemmet og oppfordret dem til å benytte denne gylne muligheten de nå har fått til å få seg en utdannelse. Med sitt gode humør og fine innstilling til livet, har hun vært et godt forbilde for våre yngre barn.

Namdta er svært takknemlig for alt det BCM har gjort for henne og hun forstår at livet hennes ville vært veldig annerledes hvis hun hadde blitt solgt som barn. Hun sier at hun ønsker å bruke utdannelsen sin til å hjelpe andre og til å gi en bedre fremtid for barn som kommer fra vanskelige kår.

* BCM er et barnhjem i Chiang Rai i nord-Thailand som ThAid støtter.